onsdag 22. april 2009

Se & Hør - første utgave September 1978

Klikk på bildet for stor versjon

Se & Hør har blitt et begrep for nordmenn. Men det var får som trodde dette bladet skulle ha slik suksess når det hadde sin lansering 21. September 1978. Bladet lanserte seg som et nyhetsmagasin med vekt på underholdning og TV.

En tredjedel av bladet var viet TV-programmet og TV-stoff, og hovedsak i første nummer handlet om en razzia på et bordell. På forsiden fant vi også Kirsti Sparboe, slalåmlegenden Stein Eriksen, skuespiller Ingrid Vardun, Märtha Louise (selvfølgelig) og kanskje mest overraskende, NRK sportsrevyens Øyvind Johnsen som var viet hele to sider i en sak om hans tidligere jobb som skuespiller.

I de første årene skrev Se & Hør svært mye om NRK-kjendiser og neste intet om politikerne. Det var også stort sett stoff om norske kjendiser og svært lite om utenlandske, om de da ikke hadde vært på TV.

Gro Gla´ Grei Go´

Dette intervjuet med Gro Harlem Brundtland er hentet fra Vi Menn 11. Oktober 1977. Hun var da Miljøvernminister i Oddvar Nordlis regjering. Intervjuer er Hans Fr. Steenland (senere redaktør i billedbladet NÅ) og fotograf er Oddbjørn Monsen og Håkon A. Lislerud.

Klikk på bildet for stor versjon

VI MENN bortførte Gro Harlem Brundtland (38) fra Miljøvernets høyborg på Akershus og tok henne med til en bortgjemt hage på Skøyen i Oslo. Hun stilte sporty til kameraskudd og sprutet vann på fotografene, som opplevet en glad, grei og go' Gro - og mindre av statsråd Harlem Brundtland. Men under samtalen ble hun straks den seriøse politikeren. Miljøvern og livsstandard er ikke noe man fleiper med!


Det går rykter om at en pen og pyntelig Oslo-avis bevisst valgte ut de minst flatterende bilder av Gro før valget, for ikke å gjøre henne til trekkplaster for vippevelgerne. Selv blåser hun av slikt snakk.

Vi befinner oss i en liten oase på Skøyen, hagen til Klosterborgs selskapslokaler. - Vi Menn?! Midtsidepiker og annonser med tidens Marilyn'er på bilpanseret, frem for kjønnsforskjeller, James Bond - helter i fokus og litt gerilja og sabotasje som blandingskrydder oppi det hele! Jeg forstår ikke hva dere vil med meg!?

Til vår store forbauselse gikk hun med på å ta av perlekjedet! -Egentlig liker jeg hverken perler eller annen stas. Det er ikke meg. Derfor.

Fram for livsstandard

Kleppe stilte seg på badevekten i god tid før valget og forkynte sin profeti for det norske folk: stram inn livremmen, ellers går det gæli. Samtidig kjører miljøverndepartementet hardt frem for livsstandard, kontra levestandard. Et besynderlig sammentreff, eller en direkte følge av en kursendring i den økonomiske politikken, Gro Harlem Brundtland?
-Unnskyld at jeg sier det, men jeg synes spørsmålet røper en viss uforstand. Begrepet økonomi, materielle goder, levestandard og det enkle menneskes livsstandard henger uløselig sammen. Bil, båt, farge-TV, hus og reiser er ikke alt. Vi bygger på at mange verdier må tillegges en økende vekt.


Du kjører på begrepet "livsstandard. Personlig har jeg følelsen av at det er en redningsplanke, når du har tatt fra folk lommeboka. Livsstandard er noe ullent noe, som passer fint i taler og programmer, men som vanskelig kan defineres eller måles?
-Økonomene i Finansdepartementet har problemer når de skal tallfeste livsstandard, men kom ikke og si at det av den grunn ikke er vesentlig. Hittil har vi vært alt for lite klar over hva miljøverdier betyr, ren luft, rent vann, adgang til fri natur. Større hensyn til familien og dens behov, større muligheter for variasjon og valgfrihet i valg av livsmønster, eldres behov for deltagelse.

Det koster penger

All denne livsnødvendige luksus koster jo også penger. Vil ikke friarealene øke boutgiftene, vil ikke fleksibiliteten i arbeidslivet virke inn på lønningene, vil ikke sysselsettingen av eldre ha sin pris?
-Selvfølgelig. Men ingen har sagt at øket livsstandard er noe vi kommer gratis til! Vi må bevisst innarbeide riktige målsettinger som dette i det politiske og økonomiske opplegg. I mange år har vi satset på materielle goder. Det var nødvendig for å utvikle en høyere livsstandard for de mange. Et godt materielt nivå er bl.a. nødvendig for å sikre sosial og økonomisk trygghet for alle. I dag kan vi likevel stille andre krav til et godt livsmiljø. Men det må gjøres konkret og praktisk og ikke bare være en romantisk drøm om det som engang var. Holdningen endres - livsstandard og mykere verdier må komme sterkere i fokus. Vi kunne sitte lenge og utdype dette!



Helst ikke her, for det er sånt bråk utenfor hekken!
-Du sa det selv. Vi sitter i en nydelig hage, med grønt gress, blomster og trær, springvann og skjønne små statuer. Denne hagen dampe av fredsommelighet. Men støyen utenfor, eksosen, nedfallet, alt dette forstyrrer. Kampen mot disse irritasjonsmomentene er arbeidet for en høyere livsstandard, blant annet.

Men vi kan da ikke med hånden på hjertet si at vi tror det går an å forandre det bestående? Vi kan ikke fjerne bilene og flyene, bussene og eksosen og nedfallet og all verdens synd og elendighet?
-Ofte må vi tilpasse oss nye krav - rydde opp i miljøbelastninger. Og miljøkravene må legges inn i den fortsatte utvikling av vårt samfunn.

Men tror du folk plutselig vil snu om, tror du de er villige til å betale prisen? Tror du ikke at det vil ta en, kanskje to generasjoner å gjennomføre en mentalitetsforandring?
-Personlig tror jeg ikke det. Folk har i lang tid allerede følt på kroppen en del bivirkninger som den materielle velstandssatsing har kostet. Jeg tror vi er kommet til et punkt hvor vi er svært motivert for å stanse opp og spørre oss selv hva som egentlig er lykke, hvilke gaver vi burde gi våre barn. Men om du har rett, og det tar en generasjon eler to, skal det skremme oss fra å gå i gang?

Men vi kan ikke alle som Erik Dammann bosette oss på Samoaøyeneeller tilbringe ferien i snøhuler?
Nei, men den som ønsker det bør ha muligheten til det, rent bortsett fra at jeg synes spørsmålet er lite realistisk. Men vær klar over at friheten til å gjøre hva du vil også har med livsstandard å gjøre.

Opp to kilo

Gro Harlem Brundtland ordlegger seg saklig, og tilater seg ikke en eneste fleip så lenge det snakkes om saker hun selv og partiet hennes brenner for. Allikevel kan du ikke unngå å bli aldri så lite distrahert, til tross for at hun sitter anstendig tilknappet i utilnærmelig blått, med frisyre som ikke leer seg før styrke åtte...Så sier vi det til henne, at tankene ike helt holder seg på matta, men av og til danser videre på livsstandard-tanken. Og selvfølgelig setter hun trutmunn, og svarer at hun så aldeles ikke forstår hva vi snakker om. Det får i alle fall bli vår egen sak.

Du tar deg godt ut!
- Jeg har gått opp to kilo i sommer. Det blir alt for lite trim. Om vinteren er det lettere. Da går jeg på ski. Men det blir jo ikke så mange turene, så en aldri så liten livsløgn går man vel rundt med der.

De to kiloene må vel være øl?
- Det tror jeg ikke!


Nestformannens Seng

Jeg leste i et intervju med din mann en gang at det verste han visste var å re opp statsrådens seng, men han utførte med glede alt annet husarbeid...
- Feilsitat. Han sa "Nestformannens seng". Interessant, det der, forresten. Han har sett mange ting med nye øyne. Det kan lære oss mye. Det er av stor verdi å bringe begge kjønn inn i alle deler av familie- og samfunsliv. Slik som kvinner kan bringe nye tanker inn i politikken, kan menn se nye sider av husarbeid. Det er i hvert fall min erfaring. En gang jeg kom hjem om ettermiddagen, sto han og den eldste datteren min med hvert sitt strykejern og strøk en diger haug med tøy. Jeg ble svært forbauset fordi vi har bare ett. Min mann hadde kalkulert slik: Hvis vi kjøper et strykejern til, kan vi være to om jobben. Den blir gjort på halve tiden - det er hyggeligere å være to - mer tid kan brukes til andre ting. Jeg tror ikke jeg ville kommet på slike tanker.

Du er lege.
- Jeg har medisinsk utdannelse, ja.
Har den vært til nytte for deg i jobben som sjef for miljøverndepartementet?
- Så absolutt. Først og fremst fordi det betyr en biologisk bakgrunn. Dessuten har jeg arbeidet med rettningslinjer for et forebyggende helsearbeid, løsninger av rent menneskelige og sosiale problemer, med å legge til rette forhold for mødre eller familier. Jo, den medisinske utdannelsen har vært meg til stor hjelp og glede i jobben.

Du har så vidt jeg vet fire barn selv?

Det er riktig. Men kommer vi ikke vel mye inn på privatlivet nå, dette skulle ikke være en "hjemme hos"-repotasje.
For all del nei. Men det at du selv har barn, har vel rustet deg til bedre å sette seg inn i andre familiers situasjon?
- Slik ja. Det er klart.
Så en medisinsk utdannelse kombinert med en rik familiepraksis må sies å være en helt ideell bakgrunn for å bekle en ministerjobb på miljøfronten?
- Det er dine ord. Men skriv nå ikke at en medisinsk bakgrunn er den eneste som duger i en slkik sammenheng. Man kan kvalifisere seg til jobben på så mange andre måter også.

Hvem av de konservative politikerne ville du si passet best som miljøvernsminister?

- Det er ingen som umiddelbart slår meg.

(Vi Menn Nr. 41 - 11. Oktober 1977)


mandag 23. februar 1987

Guttenklubben Grei fra 1987

Foran fra venstre: Ove Aunli, Torbjørn Løkken, Vegard Oppaas
I midten: Vegard Ulvang, Pål Gunnar Mikkelsplass, Ole Chr. Eidhammer
Bak: Terje Langli, Hroar Stjernen og Ole Gunnar Fidjestøl
(klikk på bildet for stor versjon)


  • I Oberstdorf-VM i Vest-Tyskland i 1987 var det gutta som sørghet for medaljebeholdningen, i motsetning til VM to år før i Seefeld i Østerike, der jentene sørget for de fleste av medaljene. De mannlige norske utøverne skal ha mye av ansvaret for at Noge kom fra VM med æren i behold. Selv de forhåndsdømte langrennsgutta kunne forlate mesterskapet med mye bedre innsats enn fryktet.

  • Jentene erobret 31 poeng mindre enn i Seefeld, gutta høynet potten med syv. Jentene kom hjem med en medalje av hver valør, og guttene kom hjem med tilsammen syv medaljer. Således hadde gutteklubben på bildet ovenfor god grunn til å smile der de kranser "Gull-Torbjørn" Løkken.

søndag 20. oktober 1985

Lillestrøms og Krogsæters store triumf

Klikk på bildet for stor utgave
  • Lillestrøm-trener Tom Lund hadde lagt opp en offensiv taktikk foran cupfinalen i fotball mot Vålerenga den 20. Oktober 1985. Det ble en fulltreffer. 4-1 stod det å lese på tavla da dommer Tore Hollung blåste av kampen. etter to friske omganger.

  • Motstanderen Vålerenga spilte rett og seltt ikke godt nok mot "Kanarifuglene" i toppform. FGor Lilestrøm var cupfinalen en kjærkomen oppreisning eter å ha mistet seriegullet til Rosenborg noen dager tidligere.

  • For storscoreren André Krogsæter var oppreisningen enda større. I serien hadde han hatt store problemer med i det hele tatt å komme på laget. I cupfinalen gikk han imidlertid bort å scoret alle fire målene. Noe som ingen har gjort før ham i cupens historie i Norge.
Klikk på bildet for stor utgave
  • Lillestrøm gikk offensivt ut og møtte uventet lite motstand mot et uopplagt Vålerenga. Før den første halvtimen var gått, hadde Krogsæter satt den første balen i nettet. Ti minutter senere gjentok han bedriften.

  • VIF-trener Olle Nordin ante uråd og la opp til en mer offensiv spillestil etter pause. Tolv minutter ut i andre omgang var Vidar Davidsen fremme og reduserte til 1-2.

  • Gleden ble imdlertid kortvarig. Før dommeren blåste av, hadde Krogsæter gjort to nye mål og fastsatt sluttresultatet til 4-1 til de gule og sorte.
Kampfakta:

LSK - Vålerenga 4-1 (2-0)

Dato: 20. oktober 1985

Mål: 1-0 (27.) André Krogsæter, 2-0 (35.) André Krogsæter, 2-1 (57.) Vidar Davidsen, 3-1 (74.) André Krogsæter, (84.) 4-1 André Krogsæter

Tilskuere: 18.200

Dommer: Tore Hollung, Østsiden IL

Lillestrøms lag: Arne Amundsen, Ole Dyrstad, Georg Hammer, Bård Bjerkeland, Tor Inge Smedås, Rune Richardsen, Kjetil Osvold, Arne Erlandsen, Tom Sundby, Joar Vaadal, Andre Krogsæter, Gunnar Halle, Bjørnar Erlandsen og Bjarne Sognnæs.

Vålerengas lag: Espen Muggeby, Jan Erik Aalbu, Jo Bergsvand, Lasse Eriksen, Per Edmund Mordt, Tore Nilsen, Steinar Enerly (fra det 80. min), Knut Arild Løberg, Vidar Davidsen, Egil Johansen, Henning Lund (fra det 88. min), Jørn Andersen og Paal Fredheim.

fredag 20. januar 1984

Arne Treholt tatt som spion for russerne



  • Den 20. januar 1984 ble Treholt arrestert på Fornebu flyplass og siktet for spionasje.

  • Treholt hadde hatt en rekke hemmelige møter med sentrale KGB-folk i Helsingfors og Wien, bl.a. med Gennadij Titov som var utvist fra Norge på livstid etter at han på slutten av 70-tallet var blitt avslørt som føringsoffiser for spionen og landssvikeren Gunvor Galtung Haavik. Da han ble arrestert var Treholt på vei for å møte Titov i Wien, men hadde til sin kone fortalt at han skulle til Paris.
  • Det kom bl.a. frem at Treholt hadde mottatt store pengebeløp, tilsvarende flere årslønner på den tiden, både fra KGB og fra Saddam Husseins etterretningstjeneste. Noen av pengene hevdet han at han hadde vunnet på kasino i Wien, men året etter domfellelsen kunne østerrikske myndigheter opplyse at han ikke hadde besøkt det angjeldende kasinoet i det tidsrommet han hadde hevdet under rettssaken.

  • Treholt skal ha gitt KGB informasjon om størrelsen på norske troppestyrker til de forskjellige tidene i uken, plassering av innsatsen ved invasjon i Sør-Norge, hvilke områder som skal forsvares i Nord-Norge, og at det norske beredskapslagret av proviant holder i syv dager ved invasjon. Forsvarssjefen anslo at Treholt hadde gjort skade for «flere forsvarsbudsjetter».

mandag 28. mars 1983

Big Bubbles - No Troubles

Klikk på bildet for stor versjon

  • På slutten av 70-tallet kom det en tyggegummi som ble mange barn og ungdoms store favoritt. Den var rød og stor, med fem biter i hver pakker. Og den smakte utrolig søtt og godt. Ikke lenge etter at det ble lansert i Norge kom også den blå Hubba Bubba'en, en Hubba for gutta med salt lakris smak. Hubba Bubba reklamerte seg som tyggegummien du kunne blåse enorme bobler med. Klarte du å få hele pakka i munnen på en gang, kan jeg love deg at det ble store bobler, og tyggis klistret seg ikke i ansiktet, vel ikke så mye i alle fall, håret derimot var en helt annen sak!

  • Hubba Bubba eksisterer den dag i dag, og har fortsat fans. Nettby har egen vennegrupe for tyggisen. Annonsen er forøvrig hentet fra Fantomet nr. 13 - 1983.

torsdag 24. september 1981

Selvlysende Fløyelsplakater

Klikk på bildet for stor versjon

  • På begynnelsen av 80-tallet var teknologien kommet så langt at man kunne kjøpe selvlysende plakater i fløyel. Ikke noe tynt, dårlig papir, nei, men tykk fin fløyel (vel, tykk og tykk). Plakatene ble en slager på mange ungdoms rom.
  • Utvalget var preget av at denne ideen kom fra USA. Mange av plakaten hadde tekster på engelsek som "I Dig your Body" "If I had more hands, I'd drink more Beer" og "Homework rots my mind". Ellers var det romantikk, ville dyr og motorsport som preget utvalge.

  • Fløyelsplakater er vel ikke det som selges mest av nå, men her er en link til noen som fortsatt har slike stasligheter. Annonsen var å finne blant annet på baksiden av Fantomet Nr. 20 - 1981.

søndag 23. mars 1980

Same-Joik i Norges Grand Prix-bidrag


  • Nokså overaskende gikk en nord-norsk protestsang med påhengt joik til topps i den landsomfattende konkuransen om Norges bidrag til Melodi Grand Prix i Haag. Den norske finalen gikk av stabelen i Oslo 23. mars 1980 med overføring i fjernsynet.

  • En valgt jury foretrakk som nr. 1 melodien "Samid Ædnan" (Samelandet), komponert av Tromsø-musikeren Sverre Kjelsberg og arrangert av Egil Monn-Iversen. Ragnar Olsens tekst ble sunget av Sverre Kjelsberg, og joiken ble framført av samen Mattis Hætta i sin folkedrakt.

  • Sangen åpnet som en vise, fortysatte som delvis jazz-låt og rock, for å ende i en iørefallende joik fra Finnmarksvidda. Både tekst og tone hadde en visspolitisk tendens med bakgrunn i striden om Altautbyggingen.

Det var en delt førsteplass mellom Åge Aleksandersen & Sambandets "Bjørnen Sover" og Kjelsberg/Hættas "Samid Ædnan" som endte i 5 - 4 til "Samid Ædnan"

onsdag 9. august 1978

Hamar Pålegget - HaPå

Klikk på bildet for stor utgave


  • Hapå eller Hamar pålegget, som er hele navnet, har blitt produsert i Mjøsbyen siden 1949.Et glass med Hapå inneholder 297 gram pålegg lagd av kondensert melk, sukker, salt og sitronsyre.

  • Under krigen var det mange familier som karamelliserte sukret, kondensert melk hjemme, og denne idéen var grunnlaget for å starte produksjon av Hapå.

  • Hamars ordfører Einar Busterud husker godt søtpålegget fra barndommen. - Jeg fikk ikke spise Hapå av mora mi fordi det var usunt, derfor hendte det jeg bytta bort matpakka på skolen med de som hadde Hapå, minnes Einar Busterud.

  • Politikeren og hedemarkingen Sigbjørn Johnsen, sier det har gått med en del bokser med søtpålegget gjennom tida. - Det gikk i Sunda og Hapå, forteller Johnsen, om påleggsfavorittene i barndommen.
  • Annonsen er hentet fra Fotball Revyen nr. 32 - 9. August 1978.

onsdag 14. desember 1977

Artist-Portrett: Benny Borg


Benny Borg (født 13. november 1945 i Göteborg) er en svensk sanger, gitarist, komponist, tekstforfatter og revyskuespiller. Han turnerte med egne popband som Streaplers på 1960-tallet og kom i 1968 til Norge med bandet Nilsmen gjennom en invitasjon fra Arne Bendiksen i forbindelse med Bendiksens Svensktoppar-serie. Gjennom dette prosjektet etablerte Borg også et samarbeid med Kirsti Sparboe (som han i en periode også var gift med), og de ga ut flere album sammen, deriblant hans gjennombrudd Balladen om Morgan Kane (1972), som lå 20 uker på VG-lista og som i 1973 toppet Norsktoppen.

Han ble tildelt Spellemannprisen 1973 som beste mannlige artist. Andre kjente sanger han har stått for er «En spännande dag för Josefine» og «Den stora dagen».

Benny Borg
preger norsk populærmusikk i langt større grad enn du aner. "Den store dagen" alene er innspilt av 70 forskjellige artister. Den ble først spilt inn av Kirsti Sparboe i 1977 , hans daværende kone. Senere plukket Vikingarna opp sangen om den enslige, gamle kvinnen som aldri får besøk. Dermed ble tekst og melodi kjent over hele Skandinavia. Hanne Krogh la sin elsk på begge deler, og forlengst er balladen blitt selve hennes signaturmelodi.Tilsammen foreligger "Den store dagen" i 70 forskjellige utgaver på plate. Og det kommer jevnlig nye, opplyser opphavsmannen.

søndag 25. januar 1976

Pakistanerne får sin egen radiosending

På bildet ser vi Abdul Haqe, Abdul Razaq og Shabir Ahmed

  • Pakistanerne i Oslo fikk sin egen radiosending på morsmålet Urdu den 25. Januar 1976. Det bodde 3000 pakistanere i Oslo-området i 1976, og dette anså kringkastningsrådet for å være grunnlag nok for å starte spesialsendinger. Hver lørdag kveld skulle det sendes ti minutter på Urdu med praktiske opplysninger for pakistanerne. Mange benyttet anledningen til å høre på den første sendingen.

lørdag 11. oktober 1975

Ultra Brite - Så hvit som et amerikansk filmsmil

Klikk på bildet for stor versjon

  • Ultra Brite var i noen år en tannpasta som prøvde å få innpass på det norske markedet. Tannpastaen markedsførte seg som et produkt som ga tennene ekstrem hvithet. Men selv om Ultra Brite kunne markedsføres som en stor suksess i sitt hjemland USA, falt altså ikke nordmenn helt for produktet, og det forsvant etter noen år ut av de norske hyller.

  • Her er en reklame fra Vi Menn 11. Oktober 1977, der man i en serie på 10 leksjoner etterapet fjellvettreglene. I denne annonsen var man kommet frem til leksjon 5 som handlet om Fjelkysset. Teksten lyder som følger: Dette Kysset krever et fjell, en partner og gode nerver. Dere bestiger fjellet sammen, og når du kommer opp til første avsats, bøyer du deg ut mot avgrunnen og roper på din partner med et lite "Pssssst". Og så kysser du, men forsiktig; hun skulle jo helst ikke falle ned igjen. Husk Ultra Brite, så føler du deg frisk - og kysseklar til toppen.

  • I USA var Ultra Brite meget populær på 70-tallet. Her er en reklamefilm fra 1976.

tirsdag 1. juli 1975

Tobakks-reklame forbudt i Norge

Klikk på bildet for stor utgave


  • Forbudet mot tobakksreklame ble nedfelt i Lov om vern mot tobakksskader (opprinnelig Lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v.) av 9. mars 1973, i kraft 1. juli 1975. Den omfatter blant annet forbud mot tobakksreklame (§ 2).

  • I alle år før forbudet kom, var reklame for tobakk en viktig del av inntektene til aviser og ukeblader. Da kinoer ble vanlige, var vanligvis tobakksreklame en del av det man fikk se. Det ble lagt ned mye kreativitet i å gjøre produktene så fristende som mulig. Mange av symbolene fra den tid hører til ting man husker fra barndom og oppvekst, slik som «bulldogen til Petterøe» med pipa i kjeften og termometeret til «Tiedemands Tobak».
  • Annonsen for Gull-Snitt Røketobakk er hentet fra A-Magasinet nr. 6 - 5. Februar 1972.


tirsdag 10. juni 1975

Coca-Cola - En Real Forfriskning

Klikk på bildet for større versjon

  • Coca Cola har alltid hørt ungdommen til. Den er liksom det kuleste man kan drikke før ungdommen eventuelt oppdager alkohol. Nå for tiden er det uttallige versjoner å velge i. Coca Cola Light, Tab X-tra, Cola Zero og fra Coca Colas argeste konkurent Pepsi, har de Max som sitt trumfkort. Men det er og blir Coca Cola med sukker som er den ekte Coca Cola.
  • På syttitallet hadde man i USA forlengst begynt med letvarianter uten sukker. Diet Coke var allerede stort. Her på berget var utvalget relativt lite. Tab kom etter hvert, men 90 % av all cola som ble solgt het Coca Cola, enkelt og greit.
  • Reklamen er forøvrig hentet fra bladet "Alt om mat" som kom ut på sytti og åttitallet. Denne er fra Juni 1975, og viser en glad og fornøyd familie som gjør i stand med trendy mat som kylling, salat, kjeks og ost og ikke minst masse Coca Cola. Og flaskene er en liters glassflasker. Det var tider! Reklamen er for en gangs skyld ikke amerikansk med faktisk norsk, og det var litt uvanlig til Coca Cola å være.

lørdag 30. september 1972

Hva gikk på TV den 30. September 1972?

Klikk for å se større utgave og lese programoversikten

  • En helt vanlig lørdagskveld på NRK den siste helgen i September 1972. Det fantes kun en kanal og sendingene varte i alt ca. fem og en halv time. Selv om det var på fredager at man hadde den såkalte detek-timen var det også plass for litt mysterier på lørdagskvelden ved hjelp av Peter Falk i rolen som den loslitte etterforskeren Columbo.

  • Et nytt samarbeidsprosjekt mellom NRK og Sveriges Radio hadde premiere denne kvelden. Morokul var tittelen og ble ledet av den legendariske TV-personligheten Lennart Hyland kjent i hjemlandet fra blant annet "Hylands Hörna". Serien gikk tolv lørdager høsten 1972 med stor suksess bæde i Norge og Sverige. Best husker man kanskje Grethe Kausland og Eva Rydberg som den gale duoen Evagrethe. Desverre finnes det enn så lenge ingen glimt fra serien, men her er en glimt fra Lennart Hylands "Hylands hörna" i 1970, der Pippi, Tommy, Annika og Astrid Lindgren er gjester.


Klikk på bildet for stor utgave

  • Forsiden fra Programbladet (NRK's offisielle infoblad) fra Uke 39 1972. Programoversikten gjaldt fra 24 - 30. September.

tirsdag 13. juni 1972

Sigøynerfølge utvist fra Norge

En av sigøynerne viser frem sitt pass

  • Et Sigøynerfølge på 65 personer som kom til Norge via Finland uten innreisetillatelse fikk ordre fra politimesteren i Narvik om å forlate landet.




Fra campingplassen i Mørsviksbotten


  • Under politieskorte skulle de kjøre sørover, men det viste seg snart at bilene var i en slik stand at kjøring var uforsvarlig.


Mange var møtt frem på Rådhusplassen i Oslo da toget passerte


  • Fra NSB ble det derfor rekvirert et spesialtogh som skulle frakte følget via Oslo til Kristiansand der ferja til Hirtshals skulle overta.


Formannen i rådet for sigøynerspørsmål, var møtt frem for å dempe
gemyttene da toget passerte Oslo 17. Juni


  • Avgjørelsen om utvisning vakte adskilling debatt.

tirsdag 1. februar 1972

Maarud Potetgull - Smaker bedre enn OL-Gull

Klikk på bildet for stor versjon

  • Maarud Potetgull var og er Norges mest solgte potetgull. Og de holder stand i 2009. Men ting har forandret seg. Posene er i lett aliminium for å sikre at ikke fuktighet kommer inn. Og ikke minst er det nå en rekke smaker å velge mellom. Og posene har est i størrelse. Før var det 20 grams, 100 grams og de største på 250 grams. Nå finnes det vel ikke i vanlig salg annet en 300 grams og noen litt større enn det. Men så er vi nordmenn blitt tykkere siden 1972 også!
  • I 1972 var det tre smaker. Vanlig (den gule), Paprika (den røde) og Ost og Løk (gul med grønn etikett). Og så var de pakket i plast slik at man kunne se potetgullet inne i posen. Dette er en annonse fra Vi Menn i februar 1972, rett før vinterolympiaden i Sapporo startet.

fredag 12. februar 1971

Zalo - Fabelaktig effektiv


Klikk på bildet for stor versjon


  • Zalo har fulgt norske oppvasktradisjoner i mange tiår, og jaggu har den ikke forandret seg noe særlig heller.

  • Som vanlig når det gjaldt reklame for vaskemidler på 70-tallet handlet alt om hvor effektiv og drøy varen var. Omtrent akkurat som i vår tid. Litt moderne var de tross alt. Far er jo med å tørker opp her!
  • Dette er en reklame fra Februar 1971, hentet fra Allers.

onsdag 3. februar 1971

NRK 1971 - Den aller første Lekestue



Lekestue var navnet på en av NRKs største satsninger innen Barne-TV på 70-tallet. Programmet var lagt opp pedagogisk, og man fikk et innblikk i de voksnes verden på en måte som barn forstår.

De mest kjente programledere for Lekestue var Geir Børresen og Vibeke Sæther.

torsdag 22. januar 1970

Alle Kvinner og Henki Kolstad

Klikk på bildet for stor versjon

  • Hva kunne man vel lese i ukepressen i 1960. Jo, Alle Kvinner kunne i Juni dette året by på en stor repotasje fra filmsettet til "Millionær for en aften". Tone Yli fra Røyken ble trukket ut til å være med på filmsettet, få møte skuespillere og regissør, og ikke minst få være statist på dansegulvet under en scene i filmen. En drømmedag for en 16 åring!

fredag 2. januar 1970

Campingmadrasser for den kresne

Klikk på bildet for stor versjon

  • Viking Gummivarefabrikk var noe nesten alle nordmenn hadde hørt om på seksti og syttitallet. Ikke minst bildekkene og Gummistøvlene, men også andre gummirelaterte produkter. Nå var strengt tatt ikke campingmadrassene i denne annonsen produsert av selve Viking, men av en underlevrandør på Mjøndalen, kalt Viking Mjøndalen Gummivarefabrikk.
  • Camping var stort i Norge i etterkrigstiden, og helt frem til tidlig åttitall var det mange som reiste telt og søv på oppblåsbare gummimadrasser. Den særegne lukta av telt og gummimadrass vil altid være en del av manges kjære barndomsminner. Annonsen er fra Allers Nr. 26 i 1960.